165. Slagord: strategisk gull eller navlebeskuelse?
«Det er deilig å være norsk – i Danmark». «Rema 1000 – Det enkle er ofte det beste». «L’Oreal – you are worth it!”.
De aller fleste av oss har et arkiv i hodet fullt av korte setninger som sitter som spikret.
Slagord, konseptlinjer eller payoffer har i tiår vært et av markedsførerens mektigste verktøy for å bygge distinkte merkevarer og skape umiddelbar gjenkjenning. Men er slagordets gullalder over, eller er det viktigere enn noen gang i en totalkaos-hverdag av digitale inntrykk? Hva skiller et fantastisk slagord fra en intetsigende frase? Og hvorfor ser vi politiske partier og store organisasjoner som leter desperat etter nye slagord, når det de egentlig trenger er å finne seg selv?
For å rydde i slagord-jungelen, diskutere effekter, fordeler og fallgruver, har vi besøk av en av Norges mest erfarne reklame- og kommunikasjonsrådgivere. Velkommen til oss, partner og rådgiver i Maverix: Paal Tarjei Aasheim!
Startspørsmål for samtalen:
Paal du skrev for en tid siden en kronikk i Kampanje der du mente at et politisk parti ikke trengte et slagord, men heller hjelp med å finne seg selv. Hvorfor er det slik at merkevarer og organisasjoner tror at et nytt slagord er en «quick fix» på dypere strategiske problemer?